Moa-arkivet med 24.937 bilder kom "på nett" 1.juni 2010 Skriv AM-95002 i feltet for "Lokal signatur"
Fotograf SIGVALD MOA
(1879-1938)
- med atelier i Einarvika
Ó Tekst: Kjell Skorgevik, Aalesunds museum 1985
Avskrift fra boka «Fotografer i Ålesund i glassplatenes tid»
Aalesunds Museum/Kjell Skorgevik 1989
Se smakebiter fra Moa-arkivet! Arkivomtale
Den 10.juni 1905 rykket Sigval Moa inn denne annonsen i Sunnmørsposten:
”Nyt Fotografisk Atelier. Mit i Hr. N.M. Nilsens Gaard, Enerviggaden aabnede fotografiske Atelier bringes herves i Publikums Erindring. Sigvald Moa.”
Stedet var altså Einarvikgata 4 hvor det var innredet atelier med overlysvindu i nybygget etter brannen.
I Aalesunds museums samlinger finnes fem protokoller som synes å dekke det vesentlige av Moas fotografiske virksomhet, åra fra 1906 til 1924. Disse protokollene er til dels sterkt brannskadet, noe som skyldes brann i atelieret hans 2. januar 1919:
”Ilden opstod i venteværelset som ble helt ødelagt. I atelier og privatleiligheten hvor ilden ikke fik gripe synderlig om sig, ble det meste ødelagt eller beskadiget av røk og vand. Platelager og arbeidsrum ble dog praktisk talt ubeskadiget. Alt var visstnok assurert”, skrev Norges fotograforbunds medlemsblad.
I disse protokollene kan vi følge Moas aktivitet gjennom åra og han har selv laget en statistikk over oppdraga sine der han har gitt hver glassplate et nummer:
Pr. 1. jan. 1907 1357
Pr. 1. jan. 1908 5767
Pr. 1. jan. 1909 7920
Pr. 1. jan. 1910 9298
Pr. 1. jan. 1911 10809
Pr. 1. jan. 1912 12717
Pr. 1. jan. 1913 14488
Pr. 1. jan. 1914 16480
Pr. 1. jan. 1915 18263
Pr. 1. jan. 1916 20072
Pr. 1. jan. 1917 21800
Pr. 1. jan. 1918 24900
Pr. 1. jan. 1919 26200
Pr. 1. jan. 1920 27100
Pr. 1. jan. 1921 27800
Pr. 1. jan. 1922 28450
Pr. 1. jan. 1923 29160
Pr. 1. jan. 1924 29870
Å lese gjennom de lange navnelistene i protokollene er nærmest som å lese en liste over gardsbruk og grender på Sunnmøre. Familienavna forteller at det var mange tilreisende fra bygdene som oppsøkte Moas atelier – i tillegg til byens egne folk.
(Bileldtekst 1 – bilde ikke innsatt ennå):
Den 25 september 1911 ble Letelliers statue av Rollon avduket i byparken under stor festivitas. Ålesund fikk den som gave fra den franske byen Rouen hvor det står et tilsvarende monument, Også i Amerika finnes det en kopi, men alt dette kan du lese om i Harald Gryttens bok ”Skulptur og relieff i Ålesund”. (Aalesunds museum skrift nr. 9). Om båtparaden og festlighetene ellers kan du forresten lese om i Bugges Aalesunds Historie. Mange av byens fotografer var til stede ved denne begivenheten, men bildet her er tatt av Moa. Glassplaten har størrelsen 30x40 cm.)
(Billedtekst, bilde 2 – bilde ikke innsatt ennå)
En nærmere omtanke vil sannsynligvis gi det resultat at du ikke har sett mange bilder fra sløydsaler! Men Sigval Moa har altså gått til det uvanlige skritt å oppsøke Latinskolens sløydsal i 1913, omtrent da han sto på toppen av sin yrlkesskarriære. Enten har han funnet på det sjøl eller så er han trolig tilkalt av sløydlærer Knudsen som vi ser foran den hvite søylen midt på bildet. Det var her Knudsen utførte sin livsgjerning.
Ser vi godt etter vil vi oppdage at hver av guttene er engasjert med å lage juletrefot. Det er liv og aktivitet over bildet. Fotografen har instruert elevene godt for det ser ut som aktiviteten er i en frys-posisjon, en stillestående stilling. De fleste holder hammeren rolig plassert på et spikerhode. På tavla har Knudsen tegnet detaljer av verktøy og materialer. At han har lært sine egne elever orden ser vi av alle sixpence-luene som henger på rekke og rad nedover i salen på tverrveggen av høvelbenkene!
Litt interessant er det å se at fotografen har laget en særskilt liste over båter han har fotografert med kommentaren: ”Alle plater lagt i æske og paaskrevet Båter”. Trolig er det Moas spesielle interesse for fartøyer som her har gitt seg utslag.
Gjennom protokollen får vi også vite at hab har fotografert i de vanlige formata 8x12 cm, 12x16,5 cm, 16\8x24 cm, samt i de noe uvanlige storformata 24x30 cm og 30x40 cm.
Det er litt uvisst hva som er bevart av glassplatene til Moa, men sannsynligvis har museet en vesentlig del av dem i sitt magasin, uten at man i dag har oversikt over hvor stor del av samlinga det gjelder. Da Moa døde ble arkivet flyttet til fotograf Giske som var en god venn av Moa. Derfra kom det senere til museet.
*
Men i museet finnes også en rekke fotografier fra Moas hånd som er kommet til museet som gave fra forskjellige personer opp gjennom åra. Av disse kan vi først og fremst nevne en samling bilder av fiskefartøyer fra Ålesund, som regel er båtene fotografert på Aspøyvågen og Valderhaugfjorden – eller i indre havn for den saks skyld. Det kan se ut som om Moa har drevet oppsøkende virksomhet på dette felt og har fulgt med hvilke båter som var i byen.
Videre viser det seg at Moa har drevet en utstrakt reportasjefotografering, dvs. avfotografering av gamle bilder fra Ålesund på 1800.tallet. Hvor mye dett skyldes oppdrag eller i hvor stor grad dette skyldes ren lokalhistorisk interesse er vanskelig å si i dag. Trolig var det en kombinasjon av begge deler. I forbindelse med utgivelsen av Kr. Bugges ”Aalesunds historie” (utgitt 1923) har Moa vært engasjert til å avfotografere innsamlede bilder. Utvilsomt har han gjort en innsats av stor kulturhistorisk verdi på dette område og har reddet mange bilder for ettertida. Det er imidlertid ingen tvil om at han har utført slikt arbeid i langt større grad enn arbeidet med byhistoria krevde.
(Bildetekst bilde 3– bilde ikke innsatt ennå)
”Fiskeflaaten i Havn” har Sigvald Moa selv benevnt dette vinterlige motivet fra 1910 av båtene mellom Skansetorget og Brunholmen. Et annet bilde med omtrent samme motiv må være tatt samme dag.)
(Bildetekst bilde 4 – bilde ikke innsatt ennå:
Skutevika – navnet oser av ramsalt kystkultur og sjømannskap! Egentlig er det en betegnelse på vika syd der Aspøya er på det smaleste. Og fra 1850-åra fantes det et skipsverft her med et vesentlig antall arbeidsplasser. Det var Haasted-verftet som lå litt lenger vest enn Florvaag-verftet som vi ser på dette bildet (se omtale av Haasted-verftet i Aalesunds museums skrift nr. 12). Det er overraskende få bilder som eksisterer fra denne bydelen. At den fartøy-interesserte Moa har hatt åndsnærværelse nok til å sørge for at ettertida fikk oppleve Skutvika anno ca. 1910, burde ikke overraske noen.)
Mange vil mene at Sigval Moa har tatt noen av de beste bilder fra byen i gjenreisningsperioden etter brannen i 1904. Særlig er det grunn til å nevne noen av bildene fra arbeidet med det nye brosundet ved Hellebroa i 1907. For ikke å snakke om noen av hans bilder fra havna. Heller ikke skal vi glemme bilda han tok på gamlehjemmet på Fogdegården. Han synes å ha lagt ned vesentlig arbeid med komposisjonen av bildet før han endelig har trykt på utløseren. Etter en kilde (S. Bonge) skal Moa også ha fotografert på Svalbard. Noe mer vet vi ikke om dette, men en av hans nærmeste venner var ansatt hos Skjerva-Knudsen og overvintra mange ganger på Svalbard, så kanskje har Moa fulgt en av Knudsens båter oppover vet et gitt høver og har fotografert der da.
Sin læretid som fotograf hadde Moa omkring århundreskiftet hos E. O. Simonnæs. Annen utdanning vet vi ikke noe om. Han ble imidlertid av sine samtidige regnet som en dyktig og vel ansett håndverker. Etter fleres utsagn var han en ensom mann som hadde få venner som sto ham virkelig nær. Disse holdt han imidlertid regelmessig kontakt med gjennom kortspill og turer i byen og på distriktet. I første rekke var Moa et friluftsmenneske og han besteg mange av fjelltoppene rundt om på Sunnmøre. Ved hans død skrev Søndmørsposten, den 2. august 1938. ”Han var en stor naturvenn som kunne glemme alt og alle en vårnatt i skogen og en barnevenn som ingen større glede hadde enn å se et lite barn glad. Han levde helst tilbaketrukket, men hadde en liten vennering som satte megen pris på samværet med ham.”
(Bildetekst 5 – bilde ikke innsatt ennå)
Det har altså vært drevet jordbruk i Skaret et stykke inn i vårt århundre. Få år etter brannen har Moa fanget inn dette motivet fra O.A. Devolds gate. Omtrent der hesjene ligger finner vi i dag Skaregata og bak haugen med det oppbygde utkiksplatået midt på bildet ligger Margrete Svendsens atelier i Losgata 1, og helt til høyre Moas eget i Einarvikgata 4. Fra glassplate i str. 30x40 cm.)
Ó Tekst: Kjell Skorgevik, Aalesunds museum 1985
(Avskrift: FylkesFOTOarkivet RAL 05.04.2004)