Fotograf PEDER.K. GISKE (1888-1965)
- en gang fotograf på Broadway
Ó Kjell Skorgevik, Aalesunds Museum 1985
Se smakebiter fra Giske-arkivet! Arkivomtale
I hele 58 år - fra 1919 til 1977 fantes det en fotograf Giske i Notenesgata 12. Først grunnleggeren Peder Giske fram til 1964, deretter sønnen Konrad som holdt på til oppnådd aldersgrense, og som i 1977 lot plassere sitt fullt utstyrte atelier i Aalesunds Museums lokaler, hvor det nå står montert slik det var ved begynnelsen av århundreskiftet etter Ålesundsbrannen. Det var da Giskes forløper, fotograf Simonnæs innredet sitt atelier. En del kompletteringer skjedde selvfølgelig underveis, men vesentlige deler av inventaret går tilbake til sekelets begynnelse. Med andre ord er det eta av de eldste intakte fotoatelier i landet vi i dag kan finne ved Aalesunds Museum.
Også Giske-firmaets store samling av glassplater og filmer finnes ved museet, anslagsvis 50.000 negativer. Disse er i første rekke portretter som er arkivert kronologisk etter nummer, men det finnes også en del motiver fra byen og distriktet. Dessuten er det en del reklamefotografier for firmaer i byen foruten et antall plater brukt som reklamer ved byens kinoer. Vi har altså her en komplett samling negativer for firmaets hele virkeperiode, noe som er en sjeldenhet i norsk fotohistorie.
Det var en stund etter århundreskiftet at den unge P.K. Giske (f.1882) tok til å interessere seg for fotografering, sikkert som en dal av de skapende evner som han la for dagen når det gjelder billedlig kunst. I denne tida bodde han fortsatt på Giske. Etter å ha fotografert folk på øya tok han til å reise omkring, fra Nordmøre i nord til Nordfjord i sør, i en aktiv oppsøkende virksomhet der han fotograferte enkeltpersoner, gruppe, gardstun og landskap. I flere år drev han denne gesjeften med reise-fotografering i den varme årstid.
Mens noen fotografer som reiste rundt på denne måten hadde med seg et lite telt som kunne brukes som mørkerom, - dermed kunne de lage sine produkter på stedet og selge dem, så var det ikke slik for Giske. Han reiste heim og utførte mørkeromsarbeidet der. Sønnen Konrad (f.1909) har som et av sine tidligste barndomsminner at han hjalp faren med å hente vann fra en brønn og bære det til mørkerommet. Dette var et enkelt arbeidsrom der han hadde de mest nødvendige kjemikalier som han selvfølgelig blandet selv. Han hadde også laget til et lite atelier på loftet der han kunne ta i mot sine kunder. Dett var på Giskegjærde og fotografen hette opprinnelig Giskegjærde. Vi skal også legge merke til at han brukte kunstnernavnet Per i stedet for sitt opprinnelige Peder, så dersom noen har et maleri signert Per Giske er altså dette fotografen.
Helt fra unge år viste Peder Giske kunstneriske anlegg og han begynte tidlig å tegne og male. han var så bestemt på å slå inn på den kunstneriske løpebane at han reiste til hovedstaden hvor han fikk en toårig utdannelse på Kunst og Håndverkskolen. Han var også elev i malerklassen ved Kunstakademiet (1917-18). Hadde bl.a. Chr.Krog som lærer. Giske drev det så langt at han holdt en separartutstilling (i Ålesund) i 1918.
Som fotograf var Giske stort sett sjøllært. Han leste mye i fotografisk litteratur og fulgte godt med i det som skjedde innenfor hans felt. Da Enok Simonnæs, som hadde bygd atelieret i Notenesgata 12, solgte forretningen sin ble det til at Giske tok over. Men han turde seg ikke i kast med dette alene, derfor gikk han i kompaniskap med Bastian Spjelkavik. ved Aalesunds Museum finnes det noe korrespondanse mellom disse fra ca.1915 der Spjelkavik anbefaler Giske å ta seg en tur til Herøy da det synes å være et visst marked for fotografering der. Samarbeidet mellom de to varte bare et halvt års tid da Spjelkavik trakk seg ut.
I 1909 forsøkte Giske lykken i Amerika en tid, også der som fotograf og av alle steder havnet han som portrettfotograf på Broadway i New York. Han stoppet folk på gata og hadde kopien ferdig etter bare få minutter, en rask prosess for den tid å være.
En spesialitet hos Giske var hans farvelagte bilder. Håndkolorering lærte han hos fotograf Th. Bachmann i Moss som arrangerte «kursus i kolorering av fotografier». Dette var i 1917. I den samling av positiver som kom fra Giskes atelier til Aalesunds Museum finnes det flere kolorerte portretter som viser et meget godt utført fagarbeid.
I det store og hele var Peder Giske en stor perfeksjonist i sitt arbeid. En av de som gikk i lære hos Giske en tid, den senere fotograf i Ålesund, Alv Dale, forteller at Giske viste stor omsorg og interesse for bildene han leverte fra seg. Det var et totalt engasjement i arbeidet og om noen hadde arbeidet som sin livsform måtte det være Giske, mener Dale. Han betraktet hvert oppdrag som en utfordring og et lite kunstverk og han la ned stor flid i retusjeringen med glassplatene. Han kunne glemme både tid og sted når han utførte denne prosessen og diskuterte det enkelte produkt i det vide og det brede med sine medarbeidere i atelieret, i første rekke med sønnen Konrad. Sistnevnte kom tidlig i lærte hos sin far og fikk dessuten sin utdannelse ved en toårig fotografskole i Trondheim i siste del av 30-åra. Han fikk fagbrev like før krigen, vurdert av fotografene Sponland og Henriksen.
Avskrift: FAK/RAL 30.10.1996