Fotograf Hans Ormset

Fotograf P.K. Giske sitt arkiv

- et digitaliseringsprosjekt

Prosjektbeskrivelse

Utarbeidet av

FylkesFOTOarkivet

januar 1998

Fotograf Peder K.Giske (1882-1967) fotografert av Martin Velle.

Mål:

Prosjektets mål er å kopiere fotografisk materiale etter ålesundsfotografen Peder K. Giske (1882-1967) til digitalt format. Negativene (i hovedsak glassplater) skal pakkes om i syrefritt materiale og opplysninger dataregistreres. Enkle kopier skal legges til rette for formidling og som redskap for innhenting av mer informasjon til de enkelte bildene.

Prosjektet omfatter:

· Digitalisering av 20.000 glassplater gjennom avfotografering med digitalt kamera

· Ompakking til syrefritt materiale

· Dataregistrering av sentrale opplysninger

· Produksjon av oversiktskataloger

· Bygge opp erfaring med bruk av digitalt fotoutstyr

· Etablering av flerbruksløsninger for det digitale fotoutstyret

Digitalt fotoutstyr i mellomklassenivå eliminerer kostbar skanning, men gir samtidig god nok kvalitet til formidling av kopier i ca. A4-format

Prosjektansvarlige:

Fotoarkivar, fotografmester Ragnar H. Albertsen, FylkesFOTOarkivet. Praktisk gjennomføring ved hjelp av person på attføring og fotograflærling, kombinert med dugnadsarbeid.

Bakgrunn:

Giskearkivet er stort. Ca. 50.000 negativ har ligget oppbevart på loftet ved Aalesunds Museum. Gjennom «Operasjon dagsverk» sist høst, og prosjektdager med ekstrahjelp, er store deler av arkivet nå grovordnet og har fått en tryggere oppbevaring. Arkivet inneholder foruten bilder av ålesundere særlig mange opptak med tilknytning til nabokommunen Giske. Det finnes protokoller til deler av arkivet.

Fotograf Giske sitt utstyr, med tilnærmet komplett atelier og mørkerom, er bevart og ustilt ved Aalesunds Museum. En ordning av arkivet er nødvendig både for å sikre informasjon om, og effektiv formidling, av bildene. Fotoutstyret er sammen med arkivet et av de mest komplette fotografiske «helheter» som er tatt vare på i museumssammenheng i landet.

Arbeidet med arkivet er omfattende. Det er urealistisk å ordne mer enn ca. 20.000 enheter i prosjektperioden 1.6.1998 - 1.6.1999. Dette representerer ca. halvparten av arkivet.

Mengden originalt, men uordnet fotografisk materiale, er stort ved Aalesunds Museum. Mange arkiv med negativer står utilgjengelige. Ved museet finnes mellom 2 og 300.000 fotografiske enheter som ukopiert originalmateriale. FylkesFOTOarkivet har formelt sett faglig ansvar for fotoarkivene ved Aalesunds Museum. Men store arkiver med dårlig tilgjengelighet finnes også i andre kommuner og ved andre institusjoner. Ordning, sikring og formidling kan ikke gjennomføres annet enn som prosjekter.

Fotografarkivene

Omlag10% av arkivene etter fotografer før 1920 er bevart. De fleste av disse finnes bare som tilfeldige rester. En ordning av fotografarkivene er mer effektivt enn innlån av fotografens kopier fra privatpersoner. Men arbeidet forutsetter til gjengjeld mer faglig oppfølging.

Ad oppbevarings- og sikringsforhold

……

en historiske kildeverdien til de store portrettarkivene er etterhvert oppvurdert. Knapt 2 generasjoner gikk regelmessig og på tradisjonellt vis for å «lade sig avbilde». Fotografarkivene fram til ca. 1970 representerer derfor et langt bredere utvalg av befolkningen enn vi noen gang har hatt eller trolig vil få. Ordning av disse er fotohistorisk sett derfor viktig.

Vi må først og fremst prioritere fysisk sikring av fotografisk materiale. Men det er viktig å gripe ny teknikk som kan redusere materialutgiftene til et minimum og samtidig gi god tilgjengelighet og effektiv formidling av bildene.

Digitalt kamera kontra andre teknikker

Ved digitalisering av bilder stilles ofte spørsmålet: Skal bildene bare brukes til skjermsøk og internettbruk? Eller skal kvaliteten være god nok til fysisk formidling av kopier?

Fotoarkivaren har praktisk erfaring både med høykvalitet skanning av bilder og overføring via enkelt videosignal. Det første er en tidkrevende og kostbar teknikk. Men den gir svært gode resultater. Den andre er effektiv, men gir et for dårlig resultat til annet enn «skjermbruk». Et digitalt kamera, og i vårt prosjekt direktekoblet til PC, vil være tilnærmet like effektivt som bruk av videosignal, men gi en kvalitet god nok til boktrykk og formidling av de vanligste kopistørrelsene. Tradisjonell våtromskopiering er utelukket i arbeid med det store Giskearkivet. Dette begrunnes både ut fra kvalitets- og ressurshensyn.

Innkjøp av digitalt fotoutstyr gir spennende visjoner for utvidet bruk i arbeid med museenes gjenstandssamlinger når prosjektperioden er over.

Kan:

· det digitale fotoutstyret utnyttes effektivt videre ved gjenstandsfotografering utført av lærling knyttet til FylkesFOTOarkivet?

· noe av dokumentasjonsarbeidet knyttet til virksomhet ved FylkesFOTOarkivet og Aalesunds Museum utføres med digitalt utstyr?

· oppbygning av digital kompetanse ved FylkesFOTOarkivet ha overføringsverdi for andre kommuner og museer i fylket?

Metode

FylkesFOTOarkivet sin hovedoppgave i prosjektet blir å utvikle rasjonelle arbeidsprosedyrer og organisere arbeidskraft i prosjektsammenheng og ved dugnadsinnsats. Arbeidet vil struktureres i et «samlebåndprosjekt» med 4-5 stasjoner som utfører ulike arbeidsprosesser som rengjøring, nummerering, dataføring av opplysninger, digitalisering, bearbeiding i bildebehandlingsprogram, ompakking i syrefrie konvolutter og arkivering i magasin. Hver enkelt oppgave skal kunne utføres av personale ved FylkesFOTOarkivet og Aalesunds Museum.

Kostnadsoverslag:

Fuji DS300 digitalt kamera med utstyr *	kr 31 000
Fototekkonvolutter til ompakking	kr 20 000
Div. arkiveringsmateriell	kr 2 000
PC**	kr 17 000
	kr 70 000

* Tilbud fra FujiFilm Norge A/S 20.01.98, ligger vedlagt

** Tilbud fra PC Support A/S, ligger vedlagt

Finansieringsplan:

Møre & Romsdal fylkeskommune (kamera, materiell)	kr 35 000
Aalesunds Museum (materiell)	kr 10 000
FylkesFOTOarkivet (ny PC og materiell)	kr 25 000
	kr 70 000

Prosjektet skal gjennomføres innen utgangen av 1999. Det skal resultere i publikumsvennlige kataloger og opplegg for videre arbeid med identifisering av bildene.

Innkjøp av digitalt fotoutstyr vil gi mer rasjonelle og materialbesparende arbeidsbetoder. Den videre bruk av digitalt kamera, delvis som utlån, vil åpne for prosjekt med gjenstandsfotografering ved flere museer. Her kan FylkesFOTOarkivet meget mulig yte både praktisk arbeid og veiledning.