Fotograf Ole Andreas Knudsen Andestad
- spaserte til Hamburg og tilbake!
Ó Tekst: Kjell Skorgevik 1985
Det var byhistorikeren Kristian Bugge som satte meg (Kjell Skorgevik, red. anm) på sporet og som i grunnen var årsak til hele ettersøkingen. I sin nøyaktige og utmerkede ”Aalesunds historie” som kom ut ved byjubileet i 1923, finnes nemlig nevnt sammen med en rekke andre håndverkere: ”Urmager og fotograf Andestad”. Det kan se ut som Bugge vil fram til at de nevnte var håndverkere i Ålesund da stedet fikk sin kjøpmansstatus i 1848.
En nærmere undersøkelse i Joakim Andersens bok ”Aalesund og Omegns næringsliv i ældre og nyere tid” (Kra. 1904) viser at Bugge har hentet sine informasjoner derfra, men her er Andestad omtalt bare som urmaker, ikke som fotograf.
Så var det kanskje primært urmaker han var, med fotograferingen som en tilleggs-gesjeft. Dette er det inntrykket vi sitter igjen med etter å ha snakket med hans grand-niese Edvarda Jensen på Lyshol i Sykkylven. Hun har bevart familiebilder som er tatt av Andestad i 1860-70-åra. Han var onkel til mor hennes.
Folketellinga for 1875 forteller oss hvem denne Ole Andestad var: ”Uhrmager, født 1811 i Ørskaugs Præstegjeld i Søkelven sokn”. Han var gift med Antonette Thorsdatter, født i ”Strandens Præstegjeld og sokn”.
Vi vet ikke mye om Andestads liv og virke. Han fikk handelsborgerskap i Ålesund i 1849 og var samme år varamann i likningskommisjonen. I boka om utvandringa fra Sykkylven nevnes det at han reiste til Hamburg i 1955. I følge grandniesen var det der han lærte både fotografering og urmakerkunsten, ikke uten møye og besvær for han kunne ikke språket da han kom dit. Lett var det heller ikke å reise dit den gang: Han gikk på sine bein både fram og tilbake, ifølge familietradisjonen.
Der er tydelig at Andestad har hatt noe forbindelse med fotografen Niels Trost Nielsen i 1860-åra, for han blir nevnt et par ganger i manuskriptet som Nielsen laget om sine erfaringer som fotograf i Ålesund. Blant annet gjelder det et notat fra 16. mars 1865 om blanding av kjemikalier. I et noe senere notat om kamera og linser: ”Andestads 1/1 Voigtländer”.
Noe mer om hans fotografiske virke vet vi ikke i dag, men han hadde nok et lite atelier i byen. En gang hans bror og svigerinne rodde til byen fra Sykkylven med et vedlass de skulle selge ble de fotografert i atelieret.
Fra folketellinga i 1865 vet vi at Ole og Antonette bodde i ”Smaastua” i Volsdalstunet. Det bildet som gjengis her av dette tunet er det eneste landskapsbilde fra byen som vi med sikkerhet kan si er tatt av han. På denne gården finnes fremdeles et urverk (veggur) som Ole Andestad har laget og som han ga til folket på garden. Også hos slektninger på Skodje finnes en klokke han har laget.
Da Ole Andestad døde ble noen av tingene etter han sendt inn til slekta i Sykkylven ettersom han ikke etterlot seg barn. Bakpå et portrett av Ole har hans bror Anders, som var poitikonstabel i byen, skrevet: ”Afgik ved Døden i et lidet Huns inde i Kliperen, 74 Aar, 3 Maaneder og 29 Dage Gammel. Begravet i Nordre Kirkegaard. Velsignet være Dit Minde.”
(Avskrift RAL, Kreta 3.juli 2006)