KULTURMINNEDAGEN 13. SEPT. 1998
«Gamle håndverk i ny tid»
Skaden som (nesten) ble forskningsobjekt
Av fotoarkivar Ragnar H. Albertsen
(Artikkelen ble skrevet for Lokalhistorisk magasin 1998)
Fotograffaget er inne i en endringsprosess som ligner den typograffaget opplevde med tekstbehandlingen for 15-20 år siden. Der dyktige fotografer før brukte kunnskap og erfaring, multieksponeringer og kreativitet i opptakssituasjonen, overlates nå middelmådig håndverk til billedbehandling i redigeringsprogrammet Photoshop hos reklamebyrå eller trykkeri.
Retusj, eller restaurering av bilder, var en gang eget fag. Det var en dyd av nødvendighet, men moderne datateknikk har overflødiggjort dette håndverket. På Kulturminnedagen laget FylkesFOTOarkivet i Møre og Romsdal fotoutstilling og demonstrasjon under temaet «Gamle håndverk i ny tid», for å illustrere utviklingen som har skjedd på dette området. Dette ble gjort med utgangspunkt i en spesiell historie.
Bakgrunnen
Det var en noe oppbrakt kulturkonsulent som høsten 1997 ringte FylkesFOTOarkivet ved Aalesunds Museum og fortvilet meddelte at de hadde ødelagt et fint gammelt bilde. Bildet av kjøpmannsfamilien på Oppstad, en del av utstillingen på det gamle handelsstedet Oppstad i Midsund i Kulturminneåret 1997, var ødelagt av en solrik og varm sommer. Emulsjonen var sprukket og sto oppflasset som gammel maling i billedflaten. Kunne bildet reddes?
Vi formidlet kontakt videre til spesialist i digital billedbehandling Karl Helge Skytterholm i IMAGINE A/S. Som et prøveprosjekt ble jobben avtalt uført til 2.500 kroner. Litt senere, på Møre og Romsdal Fotograflaug sitt 80-års jubileum, ble saken nevnt. Ville noen ta utfordringen med å retusjere det samme bildet på gamlemåten? Fotografmester Einar Sødahl (f.1915) tok utfordringen. «Duellen» var i gang.
Et halvt år gikk. Begges resultater var imponerende, men den digitale retusjen vant. Sødahl, med nesten 70 år som aktiv i faget, innrømmet at dette kanskje var hans vanskeligste oppdrag noensinne. Å sammenligne resultatet direkte var nok litt urettferdig. Sødahl har brukt tilnærmet vanlig tid og ville fakturert arbeidet med ca. 6-700 kroner. Skytterholm har nok finpusset litt ekstra i ledige stunder. Skulle jobben utføres kommersielt ville den kostet 5-6.000 kroner.
Utstillingen
Denne «Duellen» var altså rammen i utstillingen på 80 kvadrat gulvflate i foredragssalen på Aalesunds Museum Kulturminnedagen 1998. Her var utstilt en rekke forbløffende retusjarbeider utført av Sødahl og et utvalg reklamebilder, der Skytterholms profesjonelle billedmanipulering imponerte. En utstilling med tekst og eksempler på retusjarbeid dekorerte og informerte langs veggene.
Ikke minst viktig i arrangementet var de fire pensjonerte håndverkerne som demonstrerte de gamle teknikkene. Fotografene Peter Ekroll og Martin Furmyr viste henholdsvis retusj på negativ (film) og på positiver (kopier). Begge deler svært viktige håndverksgrep frem til fargefotograferingen for alvor tok over i 1970-åra. Gunnvor Tusvik Simonsen og Jon K. Dale sin demonstrasjon av fargelegging av svart/hvitt-bilder var svært viktig for arrangementets helhet.
Minst 100 besøkende var innom. Hovedkomiteen for Kulturminnedagen satte en ekstra spiss på arrangementet da de besøkte utstillingen til generalprøve lørdagen forut.
En originalkopi dukker opp
En telefon fra Midsund selve kulturminnedagen ga prosjektet ytterligere en dokumentarisk verdi. En mindre kopi av bildet var kommet for dagen. Det skadde bildet, resultatene av restaureringen og retusj av dette kunne nå sammenlignes med en uskadd kopi. Hadde vi visst dette før kunne vi selvsagt spart oss arbeid og utgifter, mente innringereren. Men du verden så bra det var at en originalkopi først dukket opp nå. Hvis ikke hadde det verken blitt «duell», utstilling på Kulturminnedagen eller kanskje det aller viktigste på sikt: Et dokumentasjonsprosjekt på håndverksteknikker og hva som vitterlig skjer av forandringer når kilden er fragmentert og skal rekonstrueres: Blondene på pikens krage og ermer var blitt borte, og guttenes lyse «hengende» slips var blitt mørke og vannrette, som hos faren. Ansiktene var derimot forbausende like. Den «tolkning» som tross alt skjer, enten den ene eller andre teknikken benyttes, kunne sammenlignes. Slik sett var redningsaksjonen for bildet nesten blitt et lite forskningsprosjekt!
Bedre å være føre var
Prosjektet løste et konkret oppdrag: Å få restaurert et svært skadd bilde. Samtidig har FylkesFOTOarkivet sikret seg et dokument på ny teknikk og en gammel håndverkstradisjon som er på vei ut, og som få nå behersker. Spesielt hyggelig var det at det var nestoren blant de pensjonerte, men den ennå aktive Einar Sødahl på Åndalsnes som gjorde jobben på gamlemåten.
Sist men ikke minst viser prosjektet tydelig at hvis vi ikke investerer i bevaring og gode klimatiske forhold i forebyggende fotobevaring, vil enten prisen for å redde gamle bilder bli svært høy, eller viktige deler av vår fotografiske arv gå tapt!
