FylkesFOTOarkivet - Kort årsrapport 2004
100-årsminnet for bybrannen i Ålesund innledet også FylkesFOTOarkivet sitt arbeidsår 2004. Vår fotograflærling, Anne Karin Fet, fikk en praktisk og hektisk start ved å følge Ålesund brannstasjon gjennom et døgn sammen fotoarkivaren. Sammen FylkesFOTOarkivet sin IKT-lærling Per Gunnar Holkestad sydde vi sammen en Power Point presentasjon som rullet og gikk i brannutstilingen i ”Foredragssalen” ved Aalesunds museum til langt på høst.
Nettopp situasjonen med to lærlinger, to ungdommer i to ulike fag ved FylkesFOTOarkivet og Aalesunds Museum, har vært det helt spesielle ved FylkesFOTOarkivet siste år.
En fortsatt flott innsats fra medlemmer i foreningen Data i slektsforskningen i Ålesund, DIS-gjengen [1], samt ekstrahjelp Mona, medførte at ca. 6500 fotografiske glassplater signert Enok O. Simonnæs, og ca. 1.300 plater etter fotograf Sigvald Moa ble digitalisert og registrert. Samlet ble det notert fag- og/eller saksbehandling på over 200 arkiv/samlinger ved FylkesFOTOarkivet i 2004.
”Sponland på nett”, som var bebudet i 2003, kom heller ikke på nett i 2004. Ved årets slutt gikk det mot en avvikling av avtalen med en ellers fremragende datakonsulent. Som ”plaster på såret" fikk vi gratis hjemmesidehotell (www.fylkesfoto.no) med ubegrenset plass i hele fjor. Små, uformelle drypp fra FylkesFOTOarkivet sin ”gjøren og laden” har blitt utlagt i dagbokform, og avspeiler kronologisk viktige arbeidsoppgaver og prosjekter for året. Ad. Sponland så har listen med ca.46.000 navn vært tilgjengelig på nett siden mars 2004, og en halvmanuell e-postbetjening er utført til alle døgnets tider vha. tilgjengelig bredbånd rundt om, og bærbar PC.
Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane inviterte i fjor til samarbeid om felles nettbase med FylkesFOTOarkivet. I et slags trekantsamarbeid med Interkommunal arkiv Møre og Romsdal ble dette utvidet, og ved årsskiftet ”ligger vi ute” med ca. 3700 søkbare bilder, og mer er på gang.
Praktisk arbeid og digitalisering dominerte også i 2004. Nesten 3900 Storegjerdebilder i Sande sogelag ble oppgradert fra videokvalitet til kvalitetsdigitaliserte bilder etter lokalt ønske. Fyrmuseet i Dalsfjord har vært en hyppig ”kunde”, og Vigra sogelag tok initiativ til å få digitalisert Erling Gjøsund sitt arkiv. Fremfor alt har vi prioritert digitalisering, registrering og identifisering av fotograf Olav Nerland sitt arkiv på Eidsnes i Sula. Her var det behovet for bilder til bygdeboka for Sula som utløste arbeidet.
Veiledning i arkivering av digitale bilder konkretiserte seg i kurs ved Sunnmøre museum. Over to dager, 2. og 9. desember, fikk 12-15 museumsansatte ved Sunnmørsmusea se en til tider noe overinspirert og litt for hurtiginstruerende kursansvarlig fra FylkesFOTOarkivet. I mai var fotoarkivaren sammen Arild Reppen, kollega ved Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, faglig ansvarlig for digitalkurs for kulturarbeidere i Nord-Trøndelag. Her var det Levanger museum som var teknisk arrangør.
I 2004 ble det mottatt og registrert 50 nye arkiv/samlinger (nr. FAKf-0743-FAKf-0786, samt gjenbruk av noen ledige nr.) med til sammen ca. 1680 bilder. Alle bildene i disse ble digitalisert. Fire av disse, eierne Åge Glør Halvorsen (Rindal), Kjell Dønheim (Knarrevik, Hordaland),Berta Matland Olsen (Ålesund) og Margot Bakken (Rindal) leverte over 100 bilder hver. Digitaliseringsprosjekt med ca. 800 enkeltbilder utgjorde oppdrag i Rindal, representere det største enkeltprosjektet. Videre har Dalsfjord Fyrmuseum ved Kjell Viken satt spor etter seg og vært en av de ivrigste ”i klassen”. Regelmessige kontakter og opplæring har gitt god uttelling med lokal registrering.
I Volda fortsetter Arnfinn Kjelland og Høgskolen som nære samarbeidspartner. Arbeidet har vært knyttet til bygdebokarbeidet for Sula og utgivelse av bygdebok med bilder i hovedsak fra Nerlandarkivet. Egne visuelle noteringer og smådokumentasjon fra arbeidet og prosjekt, den såkalte FAKd-serien, ble utvidet med 50 hendinger.
I år som i fjor og året før: Ordning, registrering og digitalisering av fotografarkiv dominerer FylkesFOTOarkivet sin virksomhet, både praktisk, teknisk og økonomisk i form av stadig behov for mer digital lagringsplass, maskiner og digitalt fotoutstyr.
FylkesFOTOarkivet tok i mot andre del av fotograf Peter Ekroll sitt arkiv som deponi på høsten (Tennfjord i Haram). Flere av hans arkivbilder ble digitalisert, men langt færre enn planlagt. Ekrollarkivert er plassert ved Interkommunalt arkiv (IKA) der samarbeid på flere områder stadig styrkes.
I forbindelse med salg av fotograf Alv Dales lokaler og parkeringshus i Storgata 12 ble store deler av mørkeromsutstyret pakket ned og magasinert ved Aalesunds Museum sitt eksterne magasin/lager. De siste deler av negativarkivet ble samtidig mottatt og lagret ved IKA MR.
Nøkkeltall[2] (ca.)
2004
2003
2002
2001
2000
1999
1998
1997
Månedsverk utført
24
36
36
22
22
20
24
14
Tilskudd fra fylke og stat
510.000
500.000
497 .000
480.000
470.000
447.000
Lønns- og driftsutgifter (i alt)
600.000
600.000
643.000
689.000
591.000
533.000
554.000
Driftsutgifter
173.000
222.000
208.000
245.000
172.000
167.000
190.000
218.000
Inntekter
40.000
94.000
94.000
260.000
72.000
94.000
52.000
122.000
Tilvekst nye FAKf-arkiv/samlinger
50
68
182
107
61
178
67
33
Bilder innlånte avfotograferte[3] (ca.)
1000
2400
1.000
800
1.500
1.500
4.000
Digitaliserte bilder
Via film og foto-CD
0
0
0
800
700
1.600
6.500
6.000
Fra negativ (særlig fotografarkiv) :
- Med digital video
10.000
8.000
2.500
- Med digitalt fotoapparat
15.000
30.000
35.000
40.000
20.000
Presse- og medieoppslag
15 (ca)
5
10 (ca)
20 (ca)
11
6
11
22
Antall arkivnr./samlinger under FylkesFOTOarkivet (FAKf) var ved årsskiftet kommet opp i 786. Dataoversikten viser at disse til sammen representerer ca. 145.000 bilder. Ca 90.000 av disse er digitalisert, men knapt 8 % av disse igjen følges av informasjon god nok til at de kan regnes som gode kilder. Inkludert egen dokumentasjon, Sponlandbilder og andre bilder digitalisert under Aalesunds Museum sin signatur, er rundt 200.000 bilder digitalisert i ulike kvaliteter ved FylkesFOTOarkivet siden oppstart i 1996.
Aalesunds Museum sin bilder som er digitalisert finnes i kopisett og er tilgjengelige på skjerm for Aalesunds Museum og lagt inn på en av deres maskiner. De fleste av disse bildene mangler vesentlig registrering og informasjon og er derfor kun indirekte søkbare.
Fotoarkivaren fortsatte i 2004 som sekretær i Møre og Romsdal fotograflaug. FylkesFOTOarkivet fortsetter dermed å følge det profesjonelle håndverk i fylket på nært hold. Faglig påfyll for FylkesFOTOarkivet skjedde på laugsmøtet i høst og på et fire dagers fargedigitaliseringsseminar ved Nasjonalbiblioteket i Rana i desember. ABM-utvikling - Fotosekretariatet var medarrangør.
Datadrift ved FylkesFOTOarkivet tar betydelige ressurser, både i tid og penger. I 2004 ble det kjøp inn over 1 terrabyte lagringsplass. Mer enn halvparten av dette ble brukt til hovedbackup ved årsskiftet, og nye eksterne disker er fysisk plassert i trygg avstand fra FylkesFOTOarkivet sine lokaliteter i Grimmergata 7.
På fotosiden ble det kjøpt utstyr for ca. kr 40.000, primært til bruk for lærling og/eller behov i arbeid for musea.
Året i forhold til årsplanen
Det ble en betydelig mindre produksjon siste år, men dette var nærmest godt forberedt: ”Faglige forpliktelser overfor to lærlinger vil medføre nedgang i produksjonen, særlig av digitale bilder”, stod det i planen. Dessuten fikk vi mindre ekstrahjelp enn ønsket.
Vi forventet, men gjennomførte ikke prosjekt i Nesset og arbeid med Fylling- (Sula) og Dalearkivet (Ålesund). Ei heller ble det arbeidet nevneverdig med fotograf Peter Ekroll sitt arkiv (Haram). Det siste er spesielt beklagelig.
Egne hjemmesider, internt produsert og vedlikehold, men ikke planlagt i årsplan, ble oppdatert 61 ganger fra oppstart 26. feb. 2004. Ved årsskiftet ligger det tilgjengelig ca. 200 mb informasjon og bilder fra FylkesFOTOarkivet ute på nett.
Økonomisk har det vært mindre salg og prosjektinntekter, men aktiviteten er holdt godt innenfor avdelingens budsjett. Et betydelig ”overskudd” er overført til nødvendige og relativt store foto- og programvareinvesteringer som kommer i 2005.
For rimelig detaljerte, illustrerte kronologiske ”aktivitetsopptegnelser” i 2004 vises til ”Akkurat nå 2004”, under FylkesFOTOarkivet sine hjemmesider www.fylkesfoto.no.
Ålesund, 7. april 2005
Ragnar H. Albertsen, fotoarkivar
[1] I 2004 var det 31 dugnadskvelder i Grimmergata 7, med i snitt 7 DIS-dugnadsfolk samt fotoarkivar. Omregnet representerer denne innsatsen ca. 600 timeverk.18 ulike personer har deltatt. I alfabetisk rekkefølge (antall kvelder mer enn 10 i parentes): Inge Almklov (17), Therese Alvik (11), Bernt Bigton, Einar Hasund, Inger Johanne Indrestrand (13), Jens Christian Aure (25), Gro Korsnes, Marit Aspehaug Loe, Garshol Malvin, Oleif Melseth, Aina Kristin Morsund (21), Kari Remvik (26), Ivar B. Roald, Ola Roald, Jan Rødset (30!), Per Sindre Welle (12) og Ethel Olsen Wiik (20).
[2] Tallene vedr. tilskudd, lønn og driftsutgifter er ganske omtrentlige pga. ikke avsluttet regnskap i det konsoliderte ”Sunnmøre museum”.
[3] Det er nå definitivt slutt på avfotografering med trad. sølvbasert film. All repro/avfotografering gjøres nå digitalt og er ført opp samlet under ”Digitaliserte bilder”
FylkesFOTOarkivet - Kort årsrapport 2003
Til årsmøtet i Aalesunds Museum juni 2004
Aalesunds Museum sitt jubileumsår satte også preg på FylkesFOTOarkivet sin aktivitet første halvår 2003. Det ble både bilder til jubileumsbok og fotografering i forbindelse med Ålesund Havnevesen sitt 175 års jubileum. Utstilling, der bl.a. to PCer med Power Point presentasjoner rullet til langt på høst, ble åpnet 31. mai.
En fortsatt storartet innsats fra medlemmer i foreningen Data i slektsforskningen i Ålesund, DIS-gjengen [1], samt ekstrahjelp Mona, medførte at ca. 6.000 fotografiske glassplater signert Enok O. Simonnæs og ca. 5.000 plater etter fotograf Sigvald Moa ble digitalisert. I tillegg nevnes digitalisering av 800 glassplater etter Hans Wiingaard Friis, plater som så mye annet har stått nesten som en vel bevart hemmelighet i kjeller og loft på Aalesunds Museum.
”Sponland på nett”, som var bebudet i 2003, ble utsatt etter at datakonsulenten fikk ny jobb og flyttet fra byen. Dette har kanskje vært en medvirkende årsak til at vi i 2003 holdt en lavere profil i forhold til media.
Arbeidet ved FylkesFOTOarkivet preges av praktisk arbeid med fokus på digitalisering. I takt med at teknologien i høy grad er ute i kommuner og sogelag, har FylkesFOTOarkivet tilpasset samarbeidsprosjektene til lokale behov. I 2003 ble vi ferdige med digitaliseringen av Sunndal sine svært gode repronegativer fra 1994-1996. Hjelp til å få digitalisert fotosamlinger som ble bygget opp i 1980-90 åra førte til at to ”nye” kommuner kom i posisjon: I Herøy ble sogelagets ca. 1500 bilder digitalisert og klargjort for enklere bruk og ”påfyll” av flere opplysninger. I Sandøy ble 2500 negativ fra fotobevaringsarbeidet på begynnelsen av 1990-åra digitalisert. Nevnes må også digitalisering av Dalsfjord Fyrmuseum sine bilder, i alt ca. 1500 der også. Som så ofte ellers utføres selve digitaliseringsarbeidet lokalt med lange arbeidsøkter og heller enkle overnattinger.
Fra Norsk Kulturråd fikk vi tilsagn om kr 15.000 til videre digitalisering av fotograf Nerbøvik sitt arkiv. Ved årsskiftet var vi totalt kommet opp i ca 28.000 ”Nerbøviknr”. Siste års tilvekst har primært vært student- og skolebilder fra perioden 1942 til 1972. Digitalisering av disse er utført eksternt til stk. pris.
Hjelp i den digitale verden var en av årsakene til at Møre og Romsdal museumslag (MIMR) inviterte fotoarkivarene i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal til å lage kurs i digitale bilder 24. og 25. mars 2003. Kurset, som ble holdt ved Nordfjord Folkemuseum, hadde god deltagelse - helt i fra Nord-Trøndelag - og kan vel i all beskjedenhet karakteriseres som vellykket. Forberedelsene til kurset tok et drøyt ukesverk. Men gjenbruk av undervisningsmateriellet er alltid en mulighet. Særlig emnet ”arkivering av digitale billedfiler” har blitt distribuert og brukt mye.
I 2003 ble det mottatt og registrert 66 nye arkiv/samlinger (nr. FAKf-0674-FAKf-0742) med til sammen ca. 8500 bilder. Ca. 7500 av disse ble digitalisert. Sykkylven (Jon Hole nevnes særskilt), Vigra og Aure var de mest aktive kommunene på nyregistrering. Selv om disse tre representerer mer enn 70% av totalt antall nye samlinger, utgjør de ikke mer enn 7% av bildene som etter den litt mer omfattende prosessen med stor lokal dugnadsinnsats i regi av FylkesFOTOarkivet, fører fram til såkalte ”fotokort”. I Volda fortsetter Høgskolen som nær samarbeidspartner. Arbeidet har vært knyttet til bygdebokarbeidet for Dalsfjorden. (Egen dokumentasjon fra arbeidet og prosjekt, FAKd-serien, ble utvidet med 46 samlinger/hendinger.)
I år som i fjor: Ordning, registrering og digitalisering av fotografarkiv dominerer FylkesFOTOarkivet sin virksomhet, både praktisk, teknisk og økonomisk i form av stadig behov for mer digital lagringsplass, maskiner og digitalt fotoutstyr. FylkesFOTOarkivet tok i mot første del av fotograf Peter Ekroll sitt arkiv som deponi på høsten (Tennfjord i Haram). Gjennom et nært samarbeid ble digitalisering av hans møbelbilder videreført. Arkivert er plassert ved Interkommunalt arkiv (IKA) der vi nyter stor velvilje og gratis magasinplass. Her blir også noen av Aalesunds Museum sine fotoarkiver sikkert oppbevart, etter hvert som de blir ferdig ompakket og digitalisert.
Nøkkeltall (ca.)
2003
2002
2001
2000
1999
1998
1997
Månedsverk utført
36
36
22
22
20
24
14
Tilskudd fra fylke og stat
516.000
497 .000
480.000
470.000
447.000
Lærlingetilskudd
47.000
Lønns- og driftsutgifter (i alt)
639.000
643.000
689.000
591.000
533.000
554.000
Driftsutgifter
201.000
208.000
245.000
172.000
167.000
190.000
218.000
Inntekter
86.000
94.000
260.000
72.000
94.000
52.000
122.000
Bilder innlånte avfotograferte (ca.)
1000
2400
1.000
800
1.500
1.500
4.000
Digitaliserte bilder
Via filmrepro og foto-CD
0
800
700
1.600
6.500
6.000
Fra negativ (særlig fotografarkiv) :
- Med digital video
10.000
8.000
2.500
- Med digitalt fotoapparat
30.000
35.000
40.000
20.000
Presse- og medieoppslag
5
10 (ca)
20 (ca)
11
6
11
22
Antall arkivnr./samlinger under FylkesFOTOarkivet (FAKf) var ved årsskiftet kommet opp i 743. Dataoversikten viser at disse til sammen representerer ca. 125.000 bilder. Knapt 10% av disse følges av informasjon god nok til at de kan regnes som fullverdige kilder. Inkludert Sponlandbilder og andre bilder digitalisert under Aalesunds Museum sin signatur, er mer enn 150.000 bilder digitalisert i ulike kvaliteter ved FylkesFOTOarkivet.
Aalesunds Museum sin bilder, som ble digitalisert og ferdigstilt i 2003, ble gjort ”bladbare” på skjerm for Aalesunds Museum og lagt inn på deres maskiner. De fleste av disse bildene mangler vesentlig registrering og informasjon og er derfor ikke direkte søkbare.
Fotoarkivaren ble i 2003 gjenvalgt som sekretær i Møre og Romsdal fotograflaug. Dermed kan FylkesFOTOarkivet følge det profesjonelle håndverk i fylket på nært hold. Faglig påfyll skjedde på to seminarar i regi av AMB-utvikling/NMU.
Datadrift ved FylkesFOTOarkivet tar betydelige ressurser, både i tid og penger. I 2003 ble det bla. kjøp inn over 1 terrabyte lagringsplass. Mer enn halvparten av dette brukes til sikkerhetskopiering, og eksterne disker er fysisk plassert i trygg avstand fra FylkesFOTOarkivet sine lokaliteter i Grimmergata 7.
Helt på slutten av året fikk vi gratis bredbåndtilknytning gjennom Ålesund kommune. Tusen takk til IT-avdelingenen og tidligere rådmann Sjåstad som sørget for dette!
Ålesund, 12.5.2004
Ragnar H. Albertsen, fotoarkivar
[1] I 2003 var det 27 dugnadskvelder i Grimmergata 7, med i snitt 6 DIS-dugnadsfolk samt fotoarkivar. Omregnet representerer denne innsatsen ca. 500 timeverk.14 ulike personer har deltatt. I alfabetisk rekkefølge: Inge Almklov, Sverre Håskjold (d.2003), Inger Johanne Indrestrand, Jens Christian Aure, Gro Korsnes, Marit Aspehaug Loe, Malvin Garshol, Oleif Melseth, Aina Kristin Morsund (22 ganger), Kari Remvik, Jan Rødset (26 ganger!), Therese Alvik, Per Sindre Welle, Ethel Olsen Wiik (24 ganger).
FylkesFOTOarkivet - Kort årsrapport 2002
Til årsmøtet i Aalesunds Museum 24.04.2003
Ved inngangen til Aalesunds Museum sitt jubileumsår nådde vi en milepæl i fotobevaringsarbeidet: Ca 50.000 digitale bilder fra samtlige eksisterende ordrer i Sponlandarkivet ble ferdig ved årsskiftet. En enorm innsats fra medlemmer i foreningen Data i slektsforskningen i Ålesund, DIS-gjengen, samt ekstrahjelp Mona, medførte at ca. 18.000 fotografiske glassplater signert Johannes Sponland ble til like mange tilgjengelige bilder. Ved årsskiftet var vi faktisk ferdige iht. planen, dvs. å digitalisere minst en glassplate fra hver eksisterende ordre. Fire år tok arbeidet. De første Sponlandbildene ble digitalisert i januar 1999. Turboinnsats de to og et halvt siste årene overgikk forventningene til den største optimist!
Arbeidet siste året har skapt stor oppmerksomhet. Fotoarkivaren har rundt om foredratt om Sponland og arkivet, bl.a. under Forskningsdagene ved Høgskolen i Ålesund. Medias interesse har medført mange spørsmål og en betydelig formidling. Sponlandarbeidet har vært et betydelig innslag i FylkesFOTOarkivet sitt daglige arbeid. I tillegg til Sponlandarkivet startet FylkesFOTOarkivet sist høst med digitalisering av fotograf Sigvald Moa sine glassplater.
Likevel: Digitalisering, ordning og formidling av fotograf Fylling sitt arkiv på Sula må trekkes frem som FylkesFOTOarkivet sitt viktigste enkeltbidrag til fotobevaringen i 2002. Mer enn 8.000 negativer fra perioden fra 1932-1979 dannet grunnlaget til første bind i ”Sulasoga”. Takket være velvillige eiere, godt samarbeid med Høgskolen i Volda, og en kommune som vil noe med sin egen lokalhistorie, fikk FylkesFOTOarkivet på denne måten gått løs på et stort enkeltarkiv og formidlet en viktig bit sunnmørsk fotohistorie. Som med Nerbøvikarkivet i Volda i året før, var pensjonister og andre frivillige med i et stort og svært hektisk dugnadsprosjekt. Av dette ble det bok til jul i Sula i forbindelse med Sulas markering av 25 år som egen kommune.
Ordning, registrering og digitalisering av fotografarkiv dominerer FylkesFOTOarkivet sin virksomhet, både praktisk, teknisk og økonomisk i form av stadig behov for mer digital lagringsplass, maskiner og digitalt fotoutstyr. Spesielt må nevnes at FylkesFOTOarkivet overtok fotograf Alv Dale sitt arkiv tidlig på fjoråret. Det er arkivert ved Interkommunalt arkiv (IKA) og inneholder ca 34.000 protokollførte ordrer fra perioden 1942 til 1989. Det er foreløpig ikke omsøkt prosjektmidler for å starte registrering av dette, - Ålesunds kanskje viktigste etterkrigs fotografarkiv?
Ser vi bort fra fotografene Fylling og Dale sine arkiv, ble det i 2002 notert en tilvekst på 185 nye samlinger/arkiv med til sammen 2400 bilder ved FylkesFOTOarkivet. Ved årsskiftet viser registeret 673 samlinger/arkiv. Tilveksten i 2002 skyldes i hovedsak lokal innsats i Volda (75 samlinger), Aure (37 samlinger), Sykkylven (26 samlinger) og Stranda (13 samlinger). Disse fire har vært de sentrale kommunene i forbindelse med grundig registrering og innlån av private bilder . I Volda er det Høgskolen som er kraftsenteret for det lokalhistoriske samarbeidet. I Sykkylven og Stranda er lokale sogelag spesielt aktive. I Aure er det et uvanlig sterkt engasjement fra kulturetaten.
I fylke for øvrig kan det se ut som fotobevaring er fraværende på det kommunale sakskartet. Men mye uformell kontakt med sogelag og iherdige enkeltpersoner tyder på at mange bedriver fotoregistrering og digitalisering i egen regi, nå som mange disponerer brukbart datautstyr. På Nordmøre er Aure allerede nevnt som formell samarbeidspartner. Og fra Sunndal fikk vi i fjor jobben med å digitalisere 3000 negativer fra kommunens fotobevaringsprosjekter i 1995-97. I Romsdal er det Vestnes som er viktigste samarbeidspartner. I 2002 fortsatte vi med digitalisering av bilder etter bygdefotografen Johan P. Fiksdal på Fiksdalstrand.
Magasinet i Klipra-fjellet ble egentlig begravet i 2001. Norsk Kulturråd sin millionbevigning stod imidlertid ved lag i hele 2002. Alternative løsninger ble vurdert. Men i lys av ABM-prosessen omstruktureringer var det egentlig nytteløst. Et siste forsøk på et frieri til fylkesmyndighetene, om å se på Klipra igjen med nye øyne, strandet. Et forsøk på berge millionstøtten ble gjort ved at Aalesunds Museum gikk inn for fotomagasin ved Sunnmøre Museum etter at løsning ved IKA Interkommunalt arkiv, også var tatt fram. ”Fotomillionen” ble imidlertid tilbakeført Norsk Kulturråd sitt fond rundt årsskiftet 2002-2003.
Nøkkeltall (ca.)
2002
2001
2000
1999
1998
1997
Månedsverk utført
36
22
22
20
24
14
Tilskudd fra fylke og stat
497 .000
480.000
470.000
447.000
Lønns- og driftsutgifter (i alt)
643.000
689.000
591.000
533.000
554.000
Driftsutgifter
208.000
245.000
172.000
167.000
190.000
218.000
Inntekter
94.000
260.000
72.000
94.000
52.000
122.000
Bilder innlånte avfotograferte (ca.)
2400
1.000
800
1.500
1.500
4.000
Digitaliserte bilder
Via filmrepro og foto-CD
0
800
700
1.600
6.500
6.000
Fra negativ (særlig fotografarkiv) :
- Med digital video
10.000
8.000
2.500
- Med digitalt fotoapparat
35.000
40.000
20.000
Presse- og medieoppslag
10 (ca)
20 (ca)
11
6
11
22
Antall arkivnr./samlinger under FylkesFOTOarkivet var ved årsskiftet kommet opp i 673. Dette representerer ca. 112.000 bilder. Men knapt 10% av disse følges av informasjon god nok til at de kan regnes som fullverdige kilder. Inkludert Sponlandbilder og andre bilder digitalisert under Aalesunds Museum sin signatur, er omkring 135.000 bilder digitalisert i ulike kvaliteter.
Arbeidet i Norsk Museumsutvikling (NMU) sin referansegruppe for samtidsdokumentasjon og forskning ble avsluttet ved årsskiftet. Undertegnende var NMU sin representant i gruppen. Som sekretær i Møre og Romsdal fotograflaug følges det profesjonelle håndverk nært.
Ålesund, 22.4.2003
Ragnar H. Albertsen, fotoarkivar
FylkesFOTOarkivet - Kort årsrapport 2001
Til årsmøtet i Aalesunds Museum 25.04.2002
Digitalisering, ordning og formidling av fotograf Nerbøvik sitt arkiv i Volda kan trygt trekkes frem som FylkesFOTOarkivet viktigste bidrag til fotobevaringen i 2001. Fra en nedstøvet tilværelse på fotografens loft ble arkivet bokstavelig talt båret frem i lyset, kopiert og tatt i bruk. Mer enn 20.000 negativer fra perioden fra 1924-1975 ble til 20 billedpermer og bok med fotograf- og lokalhistorie takket være en velvillig eier og historiker professor Jostein Nerbøvik. Lokal prosjektledelse, 20 pensjonister i et storstilt dugnadsprosjekt med identifisering, og økonomisk støtte fra Volda kommune og Norsk Kulturråd, var minst like viktig for et vellykket prosjekt. Arkivets tilgjengelighet genererte nesten 40% av FylkesFOTOarkivet sine inntekter i 2001.
Fra 2001 er FylkesFOTOarkivet definitivt blitt digitalt. Innkjøp av to nye digitale kamera og en utstrakt bruk at nettet som kommunikasjons- og formidlingskanal, kan summers opp i ca 40.000 digitaliserte bilder og 4-500 billedformidlinger i tillegg til over 500 alene i Nerbøvikboka ”Løyndom og Røyndom”. Datadrift og ressurser til dette vokser minst i samme takt!
Den generelle tendensen de siste år peker mot ordning, registrering og digitalisering av fotografarkiv. Det er noe mindre aktivitet på fotoregistrering gjennom lokale prosjekter og innlån av private bilder.
FylkesFOTOarkivet sitt bidrag til Aalesunds Museum var i 2001 på nytt knyttet opp mot Sponlandarkivet. Ca. 13.000 glassplatene ble til like mange tilgjengelige bilder. Ved årsskiftet er mer enn 30.000 Sponlandbilder fra perioden 1906 til 1923 tilgjengelige. Det manuelle kartoteket med bestillere ble i løpet av 2001 i sin helhet overført database og inneholder ca. 46.000 navn fra A til Å, ordrenr. og enkel beskrivelse av motiv. Det kan ikke understrekes sterkt nok hvor viktig dugnadsfolk fra DIS, foreningen Data i Slektsforskningen i Ålesund og Sula, har vært for framdriften her. En fast stab på 6-8 personer har tirsdag etter tirsdag jobbet ”kveldskift”. I tillegg har ekstrahjelp Mona Martinussen, som på høsten overtok som ubetalt ekstrahjelp etter Sigrun Vartdal, etter hvert fått Sponlandarkivet som hovedgeskjeft. Sponlandbilder og navnelister i kopisett er vederlagsfritt levert til Ålesunds bibliotek. Bestillinger kommer jamt, i tillegg til at tusenvis av bilder blott til beskuelse også er en del av formidlingen. En oppsummering av arbeid med Sponlandarkivet utkrystalliserte seg som en artikkel i ÅM sitt årsskrift nr 27.
På Aalesunds Museum ligger ytterligere et titalls fotografarkiv og venter når arbeidet med Sponlandarkivet kanskje er ferdig til neste år….
Aalesunds haandverkerforening sitt 100årsjubileum genererte et prosjekt med fotografering av medlemsbedriftene og mange av deres ansatte i arbeid. Et utvalg på ca 150 bilder ble en vist sammen håndverksutstillingen ved Aalesunds Museum som åpnet til Kulturminnedagen 16. sep. Oppdraget var finansiert av foreningen og skapte et inspirerende avbrekk fra fotobevaringsarbeidet. Inntekter fra prosjektet muliggjorde dessuten kjøp av videoprojektor, som igjen medførte enklere ekstern og intern kursing, orienteringer og foredrag.
I fylke forøvrig:
På Nordmøre står Aure i en særstilling med et svært godt organisert fotobevaringsarbeid. Fem års samarbeid har gitt gode resultater. I Romsdal er det Vestnes som er viktigste samarbeidspartner. Stikkord her er dataregistrering av Tresfjord Museum sitt materiale og arkivet etter bygdefotografen Johan P. Fiksdal på Fiksdalstrand. På Sunnmøre alene er det mer enn nok arbeid til fotoarkivaren. Sykkylven er ny samarbeidpartner. Fotobevaringsprosjekt med innsamling av gamle bilder startet på slutten av året. Sykkylven slektsforum er lokal samarbeidspartner. Tilsvarende prosjekt i Volda ble forberedt mot slutten av året.
Ellers kan det synes som om det er litt roligere rundt om. Bemanning er hovedårsak til at vi prioriterer igangsatte prosjekter til fordel for nye. Samtidig ser vi at mange lokale sogelag og grupper i fylket gjør godt lokalt fotobevaringsarbeid på egen hånd. De fleste har datamaskin, svært mange har skannere og veksten av digitale overgår de fleste prognoser.
Magasinet i Klipra-fjellet ble begravet i 2001. Måten det har skjedd på, møter, korrespondanse mm. har skapt stor frustrasjon og irritasjon hos flere. Norsk Kulturråd har stått oss bi gjennom bølgene og opprettholder sin millionstøtte. Måtte vi finne en løsning for fotomagasin det kommende år!
Formidlingen og kontakt/forespørsler fra publikum er nesten helt og holdent blitt en nettaktivitet. Det er ikke innkjøpt fotopapir og kjemikalier til tradisjonell svart/hvitt kopiering i året som gikk….
Nøkkeltall (ca.)
2001
2000
1999
1998
1997
Månedsverk utført
22
22
20
24
14
Tilskudd fra fylke og stat
480.000
470.000
447.000
Lønns- og driftskostnader (i alt)
689.000
591.000
533.000
554.000
Driftsutgifter
245.000
172.000
167.000
190.000
218.000
Inntekter
260.000
72.000
94.000
52.000
122.000
Tilvekst gamle bilder
Innlånte avfotograferte (ca.)
1.000
800
1.500
1.500
4.000
Digitaliserte bilder
Via filmrepro og foto-CD
800
700
1.600
6.500
6.000
Fra negativ (særlig fotografarkiv) :
- Med digital video
10.000
8.000
2.500
- Med digitalt fotoapparat
40.000
20.000
Kommunebesøk (1.gangs besøk)
0
0
1
2
16
Intervju med fotografer
0
0
1
3
10
Presse og medieoppslag
20 (ca)
11
6
11
22
Antall arkivnr./samlinger var ved årsskiftet kommet opp i 480. Dette representerer ca. 100.000 bilder. Men knapt 10% av disse følges av informasjon god nok til at de kan regnes som fullverdige kilder. Inkludert Sponlandbildene er omkring 100.000 bilder digitalisert i ulike kvaliteter.
Arbeidet i Norsk Museumsutvikling (NMU) sin referansegruppe for samtidsdokumentasjon og forskning fortsatte ut året. Undertegnende var NMU sin representant i gruppen. Som sekretær i Møre og Romsdal fotograflaug følges det profesjonelle håndverk på rimelig nært hold. Verdifulle bånd knyttes og bereder kanskje grunnen for overtagelse av fotografarkiv som etter hvert blir inaktive.
Ålesund, 19.4.2002
Ragnar H. Albertsen, fotoarkivar
FylkesFOTOarkivet - Utdrag fra årsrapport 2000
Til årsmøtet i Aalesunds Museum 27.04.2000
Tusenårsskiftet kan trygt settes som det definitive tidsskillet for overgang til en nesten fullstendig digital hverdag for FylkesFOTOarkivet. Selv om sølvbasert film ennå er basisen for sikring og bevaring av innlånt fotomateriale, er digitalisering fullstendig dominerende i formidlingen. FylkesFOTOarkivet i Møre og Romsdal har fra første dag bygget opp arkiv med digitaliserte bilder. Før har vi kjøpt digitaliseringstjenester, nå utfør vi i hovedsak arbeidet selv.
Fjorårets innkjøp av et digitalt fotoapparat gir billedfiler gode nok til kopier og trykkbruk. Det nye utstyret forsterket trenden i FylkesFOTOarkivet med økende praktisk arbeid på bekostning både av skriftlige rapporteringer, papirarbeid og viktig nok planlegging…… Vi kan notere at ca. 30.000 glassplater og negativer ble digitalisert i vår regi i år 2000.
Gledelig er det å kunne meddele at Sunnmøre og Ålesund har blitt tildelt rikelig av FylkesFOTOarkivet sine ressurser i år 2000. Et tilskudd på kr 50.000 fra Norsk Kulturråd og kr 20.000 fra Vanylven kommune muliggjorde i tellegg ett årsverk[1] ekstrahjelp med digitalisering og registrering av arkivet etter fotograf Sverre Brudevoll (1917-1999).
For å ta ”vårt eget” først:
8-9000 glassplater fra Sponland-arkivet ble digitalisert. Like mange navn ble overført fra manuelt til digitalt arkivsystem. En tilnærmet umulig oppgave hadde det ikke vært for:
- Torill Skarbøvik og Sissel Sætre som hadde 10 ukers datapraksis hos oss på våren,
- DIS, foreningen Data i Slektsforskningen i Ålesund og Sula som stilte 19 personer på stordugnad i september med påfølgende tirsdagsdugander fram mot jul, - og ikke minst at ”min” egen assistent
- Sigrun Vartdal tok og tar etterrakster, både etter de forannevnte og undertegnede.
Utstillingen ”Damer med hatt” – utvalg fra Sponland-arkivet - ble årets 17.mai- og sommerutstilling ved Aalesunds Museum. Veldig inspirerende var det at Ålesund kommune ga oss kr 20.000 i støtte til syrefrie konvolutter og annet arkiveringsmateriell. Sponlandbilder og navnelister i kopisett blir fortløpende vederlagsfritt levert til Ålesunds Bibliotek, med tilhørende muligheter for bestilling av kopier.
For Aalesunds Museum er det gjennomført prøveprosjekt med digitalisering av drøye 1000 bilder fra bruksarkivet og ca. 500 Widerøebilder. Kalkulering er gjort og Aalesunds Museum har fått tilbud om digitalisering av bruksarkivet til fastpris.
En del av de små og store begivenheter rundt om i museet og har vi dokumentert, og forespørsler om fototjenester, er formidlet, om enn til tider litt motvillig. Museets appetitt på, og behov for FylkesFOTOarkivet sine tjenester, er så store at vi kunne blitt oppslukt i ett eneste jafs om vi var for samarbeidsvillige!
Fortsetter vi utover bygrensene nevnes kort:
8000 digitaliserte negativ i Brudevoll-arkivet, Vanylven (nesten ferdig)
7000 digitaliserte i Nerbøvik-arkivet, Volda – fortsetter i stor skala i 2001!
5000 digitaliserte glassplater i Storegjerde-arkivet, Sande (ferdig)
800 digitalisering i Bjørlykke-arkivet, Haram – ferdig
400 digitaliserte i Ekroll-arkivet, Haram – fortsetter i 2001
200 digitaliserte i Lystad-arkivet, Ørsta – fortsetter i 2001
200 digitaliserte i Lyshol-arkivet, Sykkylven (prøveprosjekt)
Tar vi sjansen på å bevege oss til Romsdal har bistanden i 2000 særlig vært knyttet til dataassistanse, konsulenttjenester og besøk i sogelag. Romsdalingene er egentlig godt forspent med foto. De greier seg bra og har en god ressurs på Romsdalsmuseet. Fra regionen kommer en god del spørsmål om bilder, men få forespørsler om faglig hjelp.
Nordmøre fortsatte i fjor trenden fra året før som den del av fylket der vi først og fremst har bistått i prosjekter med fotoregistrering og avfotografering av gamle bilder. Vi hadde knapt ferdigstilt de 1100 bildene dugnadsfolk i Gjemnes hadde registrert året før, før en flott fotobok med over 300 bilder lå ferdig som svært rimelig tusenårsgave til husstandene i kommunen. Aure kommune lengst i nord ble misunnelige og bestilte tilsvarende opplegg. På høsten var det to dagers kurs der med tilhørende ”felt-reprotur” et par måneder senere. De 2500 siste bildene i Ormset-arkivet samme sted ble digitalisert. Et tilsvarende antall i Rindal kommune ble også digitalisert og katalog produsert, slik at bildene på en helt annen og bedre måte nå har blitt tilgjengelige.
Magasinet i Klipra-fjellet nærmet seg litt i løpet av siste år. Gledelig med privat støtte, frustrerende at andre ting forsinker framdrift (jfr. museets årsmelding).
Formidlingen og kontakt/forespørsler fra publikum er nesten helt og holdent flyttet over fra tradisjonell brevveksling og sending av fysiske bilder som kopier, til e-post og digitale billedfiler over nettet. Den eksplosive vekst i nettbruken avspeiler seg bl.a. i den tradisjonelle brevjournalen som nå har et betydelig mindre antall formelt registrerte journalnummer. Man kan ved senere granskninger komme til å tro at FylkesFOTOarkivet nesten ikke har gjort noe som helst i 2000. Av mer formell skriftlig formidling nevnes bidrag til Årsskrift for Aure historielag og en teknisk artikkel i NMU-fotosekretariatet sitt skrift ”Svart-hvitt”.
Arbeidet i Norsk Museumsutvikling (NMU) sin referansegruppe for samtidsdokumentasjon og forskning har fortsatt siste år. Undertegnende er NMU sin representant i gruppen.
Nøkkeltall (ca.) 2000 1999 1998 1997
Månedsverk utført 22 20 24 14
Tilskudd fra fylket og stat[2] 470.000 447.000
Lønns- og driftskostnader (i alt) 591.000 533.000 554.000
Driftsutgifter 172.000 167.000 190.000 218.000
Salg av tjenester 72.000 94.000 52.000 122.000
Tilvekst gamle bilder
Innlånte avfotograferte (ca.) 800 1.500 1.500 4.000
Digitaliserte bilder
Via filmrepro og foto-CD 700 1.600 6.500 6.000
Fra negativ (særlig fotografarkiv) :
- Med digital video 10.000 8.000 2.500
- Med digitalt fotoapparat 20.000
Kommunebesøk (1.gangs besøk) 0 1 2 16
Intervju med fotografer 0 1 3 10
Presse og medieoppslag 11 6 11 22
Aalesunds Museum sitt årsmøte får være noe overbærende med omtrentligheten til undertegnedes tallmateriale. Det er ikke så lett å holde styr på, og kontroll med alle de digitale billedfilene. ”Og hvor lenge forblir dataene holdbare? Vi står overfor følgende paradoks: Jo mer som kan lagres i forskjellige medier, jo dårligere blir holdbarheten.” står å lese i Roger Erlandsen sin praktbok ”Pass nu paa! Nu tar jeg fra Hullet!” som kom sist høstl. At vi startet med 2 gigabytes lagringsplass for 5 år siden, og ved årsskiftet hadde fylt opp med 50 på vår fjerde PC, sier litt om en rivende teknisk utvikling og den plass digitale billedfiler krever. Det å drifte, sikkerhetskopiere og i det hele tatt å være sikker på at bildene – 50-60.000 mer eller mindre godt registrerte digitale ved FylkesFOTOarkivet foreløpig - fremdeles er inntakt, har tatt en hel del arbeidstid ved avdelingen siste år.
Ragnar H. Albertsen, fotoarkivar
Ålesund, 26.4.2000 Ragnar H. Albertsen, fotoarkivar
FylkesFOTOarkivet - Utdrag fra årsrapport 1999
Til årsmøtet i Aalesunds Museum 27.04.2000
Gjemnes kommune på Nordmøre var ”best i klassen” i 1999. Fra praktisk talt ingen aktivitet innen systematisk fotoregistrering, har kommunen siste år gjort et stort løft i samarbeid med FylkesFOTOarkivet. Over 1000 bilder ble grundig registrert i et prosjekt der 20 frivillige besøkte over 140 husstander og fikk låne bilder for avfotografering. Arbeidet for Gjemnes hadde ved årsskiftet - i økter fra ½ til 14 timer - berørt fotoarkivaren hele 49 arbeidsdager i 1999. Prosjektet er et glimrende eksempel på FylkesFOTOarkivet sin viktigste oppgave: I samarbeid med kommunene drive fotoregistrering: Fra 2-dagers registreringskurs til ferdig ordnet formidlingklart arkiv! Gjemnes kommune sin egenandel i prosjektet utgjorde nesten 1/3 av inntektene ved FylkesFOTOarkivet i 1999.
Norsk Kulturråd ga tidlig på året tilsagn om 2 x kr 500.000 til magasin i Klipra-fjellet. Fjorårets framdrift i prosjektet har vært dårlig. Dels skyldes dette bortfall av samarbeid med Interkommunalt arkiv (IKA) om magasinet. Det er dessverre en kjensgjerning at ved årsskiftet disponerer FylkesFOTOarkivet verken brann- eller vannsikret magasin!!
Det praktiske fotobevaringsarbeidet dominerte fjoråret. Foruten samarbeid med Gjemnes nevnes tilsvarende arbeid – om enn kvantitativt vesentlig mindre - sammen med Ørskog, Stranda og Giske. Den største aktiviteten har likevel vært knyttet til videodigitalisering av negativ fra fotografarkiv. Dette er ofte arkiver vi verken eier eller har depoansvar for, og som befinner seg lokalt hos eier. Her nevnes Ormset-arkivet i Aure, Storegjerde-arkivet i Sande, Sætre-arkivet i Ørsta, Aasen-arkivet i Volda, Ekroll-arkivet i Haram som de viktigste, samt Bjørlykke-arkivet fra Haram og Brudevoll-arkivet fra Vanylven som vi eier og oppbevarer ved FylkesFOTOarkivet. I alt ble ca. 8.000 negativ videodigitalisert til gode katalogkopier. Enkel datateknisk etterbehandling av bildene ble på slutten av året satt bort som akkordarbeid til ungdom som er lynkjappe med ”mus og tastatur”.
FylkesFOTOarkivet sitt sitt viktigste bidrag til Aalesunds Museum har vært tilrettelegging og oppfølging av ekstrahjelps arbeid med Sponland-arkivet. Ca. 20.000 ordrer/navn er ved årsskiftet dataregistrert i liste fram til ”K” i alfabetet. Ca 1.500 bilder fra samme arkiv er video-digitalisert. Et møte med foreningen DIS Ålseund (Data I Slektsforskningen) på slutten av året gir optimisme for samarbeid og etablering av dugnadsgjeng for videre arbeid med fotoarkivene på Aalesunds Museum. En del forespørsler om bilder som er kommet til museet er ekspedert av FylkesFOTOarkivet, og nytt materiale er ofte kanalisert til FylkesFOTOarkivet for registrering. Det medfører en avfotografering, digitalisering og registrering som er mer omfattende enn hva museet nok har vært vant med. Her kan f.eks. nevnes ca. 100 skipsforlisbilder fra Fladmarks Bjergingskompani.
I kontrakts form fikk FylkesFOTOarkivet overtatt hele negativarkivet etter Syvde-fotografen Sverre Brudevoll som døde høsten 1999. Arkivet er komplett og representativt for en håndverksvirksomhet i perioden 1945 til 1990 i liten norsk kommune. Registrering av arkivet ble påbegynt sammen med fotografen før han døde, og det er søkt om midler fra Norsk Kulturråd for det videre arbeid. At vi i tillegg har fått tilsagn om å overta fotograf Alv Dale sitt store i arkiv i Ålesund, betyr økt ansvar, men store muligheter for FylkesFOTOarkivet og Aalesunds Museum i årene fremover – dersom vi kan få Klipra-magasinet etablert!
Formidlingen er nesten helt og holdent flyttet over fra tradisjonell fremstilling av fotografiske bilder vha. våtkjemi og mørkerom, til PC og kopiering/levering av digitale billedfiler. Gevinsten er først og fremst spart tid. Det ble f.eks. på en dag effektuert en bestilling på 68 bilder - ”brente” som filer på CD - og sendt til bruk i Landbruksskulen på Gjermundnes sin 100-års jubileumsbok. Det gjenstår ennå en del før vi og brukere/trykkeri ”kan det digitalte bildet” godt nok til at sluttproduktet blir 100% vellykket. Bestilling av kopier blir oftere formidlet ved kjøp av eksterne tjenester i stedet for at vi selv skal subsidiere gjennom en manuell kopieringsprosess. FylkesFOTOarkivet vil fortsette med en nokså sterk prioritet på subsidiering av registreringsarbeidet og oppbyggingen av et fylkesomfattende fortoarkiv i samarbeid med de 38 kommunene.
Den utadvendte virksomhet – ”blæst-arbeidet” med eksponering i media - kan synes forsømt i 1999. De første års markedsføring har gitt god uttelling og har avstedkommet et stort behov for å utføre praktisk fotobevaringarbeid rundt om i fylket. Fotobevaringskurs, noen mindre foredrag, orienteringer og en ganske omfattende gjesteopptreden i Hordaland Sogelag, der fotobevaringens ABC krevde betydelige forberedelser sist høst. Forberedelser og materiale rundt dette ga en nødvendig gjennomgang og oppdatering av ”teorien” om fotobevaringen. Deler av foredraget ble omarbeidet og fotoarkivaren fikk bl.a. vist dette fram som ”data-presentasjon” i et kort foredrag under Fylkeskulturkonferansen i Kristiansund i oktober.
Et betydelig arbeid ble også nedlagt i bilder til Landslaget for Lokalhistorie sin ”Handbok i historielagsarbeid” der fotoarkivaren var billedredaktør. I det alt vesentlige har arbeidet pågått på fritid eller avspaseringstid, - tid som nok i noen grad ellers ville vært tilført FylkesFOTOarkivet som frivillig innsats…. Fotoarkivaren har i 1999 videreført arbeidet i Norsk Museumsutvikling sin referansegruppe for samtidsdokumentasjon og holdt bl.a. en innledning ved et seminar ved Norsk Oljemuseum i Stavanger i slutten av mai.
FylkesFOTOarkivet hatt mindre tilgang på ekstrahjelp i 1999 enn i 1998. Den hjelp vi har hatt har under vår ledelse og oppfølging tålmodig utført et avskrivningsprosjekt for Aalesunds Museum; arbeidet med dataføring av arkivet etter fotograf Johannes Sponland (1881-1962). Sponland-arkivet, ca. 100.000 negativ - i hoverdsak glassplater – er vanvittig flott, stort og innholdsrikt. Her er det fremdeles rikelig med arbeid å forsyne seg av!
Nøkkeltall 1999 1998 1997
Månedsverk utført 20 24 14
Tilskudd fra fylket 447.000
Samlede lønns- og driftsmidler 533.000 554.000
Driftsutgifter (ca.) 167.000 190.000 218.000
Salg av tjenester (ca.) 94.000 52.000 122.000
Tilvekst gamle bilder (ca.) 1.500 1.500 4.000
Digitaliserte bilder (foto-CD, ca.) 1.600 6.500 6.000
Videoreproduserte bilder (DV- ca.) 8.000 2.500 0
Kommunebesøk (1.gangs besøk) 1 2 16
Intervju med fotografer 1 3 10
Presse og medieoppslag 6 11 22
FylkesFOTOarkivet sitt arbeid for Aalesunds Museum 1999
Anne-Marie Nilsen - ulønnet ekstrahjelp fra 01.01.-30.06.1999
· Sponlandarkivet: Dataregistrering av navnekort, ca. 14000 navn og digitalisering av ca. 400 bilder
Sigrun Vartdal - ulønnet ekstrahjelp fra 01.01-31.02.1999, lønnet fra 01.11.-31.12.1999
· Sponlandarkivet: Dataregistrering av navnekort, ca. 2000 navn og digitalisering av ca. 800 bilder
Ragnar H. Albertsen (Hovedsaker)
· Sponlandarkivet: Oppfølging, kontroll og tilrettelegging av ekstrahjelps arbeid med arkivet.
· Sponlandarkivet: Dataregistrering av navnekort, ca. 1000 navn og digitalisering av ca. 300 bilder
· Krigshistorisk avdeling: Arbeid med bilder og formidling av disse.
· Fiskerimuseet: Fotografering, videofilming og foto til informasjon.
· Aalesunds Museum: Div. dokumentasjon, formidlingsoppgaver og data-assistanse.
· Klipra-magasinet
Ålesund, 27.4.2000 Ragnar H. Albertsen, fotoarkivar
Utdrag fra Årsmelding 1998 - FylkesFOTOarkivet
Som eneste kommune i fylket har Rauma tilsatt fotoregistrator. Marianne Horvli fikk et tre års engasjement i halv stilling for å videreføre registrering av Normann-samlingen ved Rauma Folkebibliotek. Samtidig gikk Rauma kommune inn med egenandel for å sikre fylkets kanskje viktigste enkel samling varig vern. Gjennom et sterkt subsidiert prosjekt, med sikkerhetskopiering og digitalisering av ca.10.000 bilder ved Nasjonalbibliotekavdelinga i Rana, er denne enestående samlingen nå endelig sikret! FylkesFOTOarkivet har bistått Rauma i forberedelsen til prosjektet, med opplæring i dataregistrering og har påtatt seg ansvar for bearbeiding av digitaliserte bilder som kommer fra NBR.
Forprosjektet til «Fjellhallen i Klipra - Magasin og fjernarkiv i Ålesund»,
ble ferdigstilt, og prosjektsøknad for realisering ble sendt Norsk Kulturråd, Møre og Romsdal Fylkeskommune og Ålesund kommune i november. Arbeidet med forprosjektet dominerte store deler av 1998. Blant annet for å sikre realistiske priser for entreprisekostnadene, ble det kjøpt eksterne konsulenttjenester. Magasinet kan få opp til 5.000 hyllemeter til en pris av. ca. 4 millioner kroner.
Utstilling og arrangement knyttet til Kulturminnedagen 13.sept. 1998 - «Gamle håndverk i ny tid» var et betydelig løft, men det ga svært stor uttelling.
Det praktiske fotobevaringsarbeidet med kursing, innsamling, registrering, avfotografering og tilrettelegging av fotoarkiv, økte betydelig siste år. Fra å snakke om, tenke, og ville, - har en håndfull kommuner gjennom siste år kommet godt i gang innen «tradisjonell» fotobevaring etter forutgående kursing i regi av FylkesFOTOarkivet. Dette har medført betydelige kapasitetsutfordringer for avdelingen. Det tjenesteytende apparatet for å bistå kommunene fungerer bra, men prioriteringen av nettopp denne tjenesten medfører at mange oppgaver FylkesFOTOarkivet bør utføre, og som avdelingen har kompetanse til, oftere må utsettes.
Det prioriterte samarbeidet med profesjonelle fotografer, særlig de pensjonerte, er svært viktig og må ikke minst sees i lys av økende fokus på samtidsdokumentasjonen. Etterkrigsarkivene er store, stort sett intakte og lett tilgjengelige fordi fotografene ennå lever. Det har vært et tillitsfullt samarbeid med flere de ca.10 høyst levende fotografene i 80-årsalderen som er spredt rundt i fylket. Registreringsarbeid foregår i samarbeid med fotograf Sverre Brudevoll i Syvde og fotograf Peter Ekroll i Tennfjord. Informasjon om deres arkiv og enkeltbilder vil på sikt bety en betydelig besparelse fordi vi senere slipper å rekonstruere viktig kunnskap og informasjon.
Formidlingen er jamn og mer og stadig mer leveres som digitale bilder. Ca. 20 ulike illustrasjoner til Norsk Kulturråd sin årsmelding 1997 er godt eksempel i så måte. Et betydelig arbeid ble utført for Aalesunds Museum, krigshistorisk avdeling i forbindelse med både åpning av museets nye avdeling og de arrangementer som var knyttet til jubileumsåret.
Tross mer arbeidskraft er de fleste «nøkkeltall» for 1998 betydelig mindre enn i fjor. I stor grad skyldes dette andre oppgaver som ikke kan måles på samme måte, dels fordi det har vært mye etterarbeid til oppgaver påbegynt året før.
FylkesFOTOarkivet har hatt ekstrahjelp ved «arbeidstreningstiltak» gjennom hele 1998. Ekstrahjelpen har i særlig grad arbeidet med overføring av fotografiske data fra manuelle «fotokort» til database, samtidig som de selv har fått praktisk trening i databruk. Ordningen har kommet i stand gjennom et godt samarbeid med arbeidsmarkedsetaten.
Ålesund, 10.3.1999 Ragnar H. Albertsen, fotoarkivar
Nøkkeltall 1998 1997
Månedsverk utført 24 14
Samlede lønns- og driftsmidler 533.000 554.000
Driftsutgifter (avrundet) 190.000 218.000
Salg av tjenester « 52.000 122.000
Tilvekst gamle bilder (avrundet) 1500 4000 (ca.)
Digitaliserte bilder « 6500 6000 (ca.)
Videoreproduserte bilder « 2500 0
Kommunebesøk (1.gangs besøk) 2 16
Intervju med fotografer 3 10
Presse og medieoppslag 11 (?) 22
FylkesFOTOarkivet sitt arbeid for Aalesunds Museum - Noteringer til årsmelding 1998
Lars Endre Orseth - ulønnet ekstrahjelp 1.1.1998-20.08.1998
· Registrering av selfangstklipp fra Sunnmørspostens arkiv
· Engelsk kladdoversettelse for Krigshistorisk.avd.
· Repro av Sponland/Simonnæs plater, digitalisering av disse - ÅM-95005
· Giske, sortering og registrering av ca. 1600 navn i Dataflex
· Billedbehandling og en del repro for Krigshistorisk avd.
Sigrun Vartdal - ulønnet ekstrahjelp fra 26.8.1998 og ut året
· Videorepro og dataregistrering av ca. 250 (av i alt 350) idrettsbilder- ÅM-95001
· Avskrift av fotokort Sponland (ca. 3000 navn) ÅM-95003
· Videorepro Giske-arkivet (digitalisering «light») ÅM-95004
· Noe renhold mm.
Anne-Marie Nilsen - ulønnet ekstrahjelp fra 1.12.1998 og ut året
· Avskrift av fotokort Sponland (ca. 1000 navn)
· Videorepro Giske-arkivet (digitalisering «light»)
Ragnar
Hovedsaker:
1. Klipra
2. Krigshistorisk avdeling, mye ass. utenom de «betalte» reprotjenestene
3. Arrangement/utstilling på Kulturminnedagen 13.09.1998
4. Oppfølging ved registrering av arkivene etter fotografene Giske og Sponland.
· Teksting/registrering av ÅM-bilder utlånte til Kremmergården.
· Repro av krigsbilder, fotografering av en del krigsgjenstander
· Fotografering av ÅM-utstillinger
· Bistand ved bestilling/(kopiering) av bilder til ÅM-utstillinger
· Repro, digitalisering og katalog av store glassplater «Sponland/Simonnæs».
· Bistand og bilder til ÅMs årsmelding, «trykking» av 80 eks.
· Kataloger til Krigshistorisk avd.
· Noe bistand vedk. ÅM-bilder til Holmbua
· Vask og renhold!
· Data: ny maskin, div. installasjon overføring av data mm.
· Produksjon en siders brosjyre til Holmbua. Noe fotografering på Holmbua
· Arbeid med Giskearkivet: Oppfølging av ekstrahjelp, - mye etterarbeid og en del etterrakster.
· Åpning av Holmbua, div. «fotografering-light».
· Avskrift: Franske tekst til ÅM-brosjyra (det ble bare 5-6 feil…)
· Kjøring/flytting av ulikt fra R.Rønnebergs gt.16 til Parkeringshuset i Brosundet
· Bistand ved formidling/bestillinger av bilder
· Div. bestillinger
· Jobbing med idrettsbilder (repro, oppfølging, redigering mm.)
· Videorepro av ca. 350 sunnmørsbilder etter Steinkopf-Wold, (besøk fra Stavanger Sjøfartsmuseum)
· Datauke, gjennomgang av en del datasaker ved ÅM.