Fotografiet er nå beskyttet i ny lov om opphavsrett.

Gjelder fra 30. juni 1996. - Unngå problemer, spør først!

 

Hva gjelder ved kjøp av arkivbilder?

Ved kjøp av arkivbilder selger fotografen/institusjonen

kun retten til å bruke bildet i en avtalt

sammenheng. Bildet skal alltid returneres i ubeskadiget stand etter bruk.

Ved gjennbruk skal det alltid gies godkjennelse på forhånd.

 

I redaksjonell- og informasjonssammenheng skal fotografens navn fremgå.

 

Åndsverkloven gir opphavsmannen rettslig beskyttelse for sine verk og prestasjoner.

Som patentretten beskytter oppfinnerens konstruksjoner,

beskytter åndsverkloven fotografen mot utilbørlig bruk av fotografier.

 

Respekt for opphavsmannens verk er en selvfølge for alle seriøse bildekjøpere.

En god leveregel er derfor å spørre først.

 

Denne lille oppslagsboken (som vi i FylkesFOTOarkivet har hentet teksten her fra),

er laget etter mal av en svensk publikasjon, gir bare en kort orientering om opphavsretten.

Den gjør ikke krav på å gi svar på alle spørsmål om opphavsrett.

 

Flyttingen av fotografiretten til LOV OM OPPHAVSRETT TIL ÅNDSVERK

trådte i kraft den 30. juni 1996, og opphavsrettebeskyttelsen er nå lik i alle de nordiske land.

 

Med hilsen fra:

Institusjons Fotografenes Forening - Pressefotografenes Klubb

Naturfotografenes Forening - Norske Billedbyråers Forening

Norges Fotografforbund - Norske Reklamefotografer

 

 

Hva er en orginal?

En fotografisk original er det bildet som fotografen leverer.

 

Det kan være:

  • En fotografisk kopi,

  • Et negativ,

  • Et dias,

  • En digitalisert bildedatafil som er lagret på et hvilket som helst

  • databærende materiale.

 

 

Dette skal du vite som bildekjøper:

 

Hva kjøper jeg?

Når du bestiller et bilde, kjøper du bare retten til å bruke det i den avtalte

sammenheng. All annen bruk må avtales med opphavsmannen.

 

Hvem eier bildet?

Eiendomsretten til det leverte bildet er alltid opphavsmannens. For å beholde

orginalbildet, kreves en særskilt overenskomst med opphavsmannen.

 

Hvordan kan bildene brukes?

Et bilde kan bare brukes i den sammenheng du har avtalt med fotografen. Det

gjelder for eksempel en viss type trykksak; opplagets størrelse og spredning.

Skulle noe endre seg etter avtalens inngåelse, må opphavsmannen først kontaktes.

Hva gjelder når bildene skal brukes på nytt?

Hvis et bilde skal brukes på nytt må opphavsmannen kontaktes. Husk at gjenbruk

kan innebære et tilleggshonorar.

 

Kan bildene endres?

Ingen endringer kan gjøres uten opphavsmannes samtykke. Det gjelder

beskjæringer, retusj, digital manipulering eller andre metoder.

Noen ganger er det naturlig at beskjæring tillates, men det forutsettes at bildets

innhold ikke endres. Opphavsmannen skal da kjenne til beskjæringen på forhånd.

I redaksjonell- og informasjonssammenheng skal fotografens navn fremgå.

 

Hvor lenge er bildene beskyttet?

Vernetiden for fotografier gjelder i fotografens levetid, og opptil 70 år etter

opphavsmannens død.

 

Kan jeg lage et nytt eksemplar?

Nye eksemplarer kan ikke fremstilles uten opphavsmannens tillatelse.

 

Kan bildene overføres til data?

Å overføre bildet til et digitalt system er det samme som å fremstille et nytt

eksemplar. Det gjelder også ved overføring fra et digitalt system til et annet, og

ved utskrift av bildet. Opphavsmannen må derfor alltid gi sitt samtykke.

I dag er digital lagring av bilder et moment i trykkeprosessen. Opphavsmannes

tillatelse til at et bilde trykkes, ansees også for å gjelde trykkteknisk lagring. Det

lagrede bildet kan ikke benyttes i noen annen sammenheng, og skal slettes etter

produksjonen.

 

Hva gjelder ved kjøp av arkivbilder?

Ved kjøp av arkivbilder kjøper du kun retten til å bruke bildet i en avtalt

sammenheng. Bildet skal alltid returneres i ubeskadiget stand etter bruk.

Ved gjennbruk skal opphavsmannen alltid gi sin godkjennelse på forhånd.

Dette skal du vite som opphavsmann:

 

Hva selger jeg?

Når du selger et bilde, selger du bare retten til å bruke det i den avtalte

sammenheng. All annen bruk må avtales med deg.

 

Hvem eier bildet?

Eiendomsretten til det leverte bildet er alltid din. For at kjøperen skal få beholde

orginalbildet, kreves en særskilt overenskomst med deg.

 

Hvordan kan bildene brukes?

Et bilde kan bare brukes i den sammenheng som er avtalt med deg. Det gjelder

for eksempel en viss type trykksak; opplagets støreelse og spredning.Skulle noe

endre seg etter avtalens inngåelse, må du først kontaktes.

 

Hva gjelder når bildene skal brukes på nytt?

Hvis et bilde skal brukes på nytt må du først kontaktes. Husk at du har rett til

nytt honorar ved gjenbruk.

 

Kan bildene endres?

Ingen endringer kan gjøres uten ditt samtykke. Det gjelder beskjæringer, retusj,

digital manipulering eller andre metoder.

Noen ganger er det naturlig at beskjæring tillates, men det forutsettes at bildets

innhold ikke endres. Du skal da kjenne til beskjæringen på forhånd.

I redaksjonell- og informasjonssammenheng skal ditt navn fremgå.

 

Hvor lenge er bildene beskyttet?

Vernetiden for fotografier gjelder i fotografens levetid, og opptil 70 år etter

opphavsmannens død.

 

Kan jeg lage et nytt eksemplar?

Nye eksemplarer kan ikke fremstilles uten din tillatelse.

 

Kan bildene overføres til data?

Å overføre bildet til et digitalt system er det samme som å fremstille et nytt

eksemplar. Det gjelder også ved overføring fra et digitalt system til et annet, og

ved utskrift av bildet. Du må derfor alltid først ha gitt ditt samtykke.

I dag er digital lagring av bilder et moment i trykkeprosessen. Din tillatelse til

at et bilde trykkes, ansees også for å gjelde trykkteknisk lagring. Det lagrede

bildet kan ikke benyttes i noen annen sammenheng, og skal slettes etter

produksjonen.

 

Hva gjelder ved kjøp av arkivbilder?

Ved kjøp av arkivbilder selger fotografen/institusjonen

kun retten til å bruke bildet i en avtalt

sammenheng. Bildet skal alltid returneres i ubeskadiget stand etter bruk.

Ved gjennbruk skal det alltid gies godkjennelse på forhånd.

 

Denne teksten ble utarbeidet av Norske Reklamefotografers Faglige Råd,

og opprinnelig publisert i form av en den lille boken :

"En liten bok om opphavsretten."

 

Bilder & Medlemmer